Verdensmester i skyene

Postet av busybee


Verdensmesteren i acro-hg 2006

: Foto:Trude Bang

REDBULL-VERTIGO i Villeneuve i Sveits har vært arrangert i 9 år og vært sett på som et uoffisielt VM. I 2006 er det første gang et offisielt VM godkjent og arrangert av FAI er gjennomført.

Til acrokonkurransen i hanggliding 2006 var det i år 10 påmeldte deltakere og alle var godt kvalifiserte piloter. Plasseringene viser hvem som fløy best sammenlagt, men sier ingenting om hvorfor det ble slik.

Luftens riddere.

Freddy Bircher som er en dyktig pilot, fløy defensivt de 4 første dagene og trolig slet han litt med dårlig psyke etter hendelsen i fjor der han feilet i en loop. De 2 siste dagene av konkurransen fløy han derimot meget godt, men da var det for sent å samle nok poeng til å komme på premiepallen.

John Heiney flyr som eneste i denne konkurransen en eldre toppmastvinge som han lånte lokalt. Den glideren vil ikke kunne yte like godt som de avanserte vingene til de andre deltagerne. Heiney fløy gjennomsnittlig med mindre fart enn de andre og sliter dermed med store øvelser som for eksempel rollover og splitt s. Om Heiney har tenkt å vinne flere VM-titler burde han kanskje lære seg å fly topless vinge.

Johnny Nilsen har lært mye fort og flyr meget pent. Han oppnår svært høy hastighet, han har store fine sikre looper og vingovere, jeg tror ikke han har flydd så bra noen gang som under VM 2006. Han ville nok kommet lenger opp på resultatlisten om han hadde vært mer kreativ i valg av øvelser. Dette er sikkert noe Johnny har tenkt på selv så det blir spennende å følge utviklingen videre.

Her var Jørgen Speedwing Kjellberg litt mer kreativ og innførte en ny øvelse uoffisielt kalt ”The Challenger”. Denne øvelsen oppsto idet Speedwing i inngangen til en loop fikk hektet bottombaren under haken på hjelmen. I bunnen av en loop er hastigheten meget høy og derfor også bøylepresset stort, og siden Speedwing ikke er supermann så satt bottombaren godt plantet uten mulighet til å få flyttet den frem eller tilbake. Dermed bar det rett opp i ca 130km/t, helt til farten dabbet av såpass at bottombaren kunne finne en annen posisjon. Etterpå fløy han som en svimmel kråke og på slike vilkår var nok avgjørelsen om å bryte konkurransen i 3 omgang riktig. Jørgen Kjellberg har slitt med trimming av vingen sin både under acroflyving på Veko i sommer og under NM i Vågå. Neste konkurranse må Jørgen stille med en mer samarbeidsvillig glider så han får vist hva han er god for.

Begge de to italienske pilotene fløy gjennomsnittlig bra, men spant ikke så pent. Det virket ikke som om de ville ta utfordringer, men som lag var de sammenlagt best.
Rolf Gruber kom ned siste omgangen i nødskjerm som følge av en dårlig utført vingover. Guido Gehrman fløy godt hele konkurransen og var vel den eneste reelle konkurrenten til Jon.


Foto:Eli Fjose

Jon Kanonbra

En helg i november var det landsmøte for Amnesty Internasjonal på Lillehammer, og som flyvende ambassadør for Amnesty var selvfølgelig Jon tilstede. Jeg inviterte ham til te for å snakke om hvordan han vant verdensmestertittelen, men fansen måtte få oppmerksomhet først. Theodor og Jonathan har vært med Jon høyt opp i himmelen over Vangsvatnet før i sommer og hadde 1000 spørsmål de skulle hatt svar på – helst samtidig…kult å være en helt for smågutter, ikke sant Jon?


Jeg hadde også en del spørsmål og lurte på hva som hadde fått vinden til å snu etter acroflyvingen under Veko i sommer. Jon har helt klart flydd bedre enn han gjorde da og de to første omgangene hans under VM var heller ikke noe som løftet ham nærmere seierspallen. Han tygger litt på spørsmålene og forteller at i sommer var han ute av form, han hadde hatt et år uten acroflyving. Når en flyr acro er det viktig at en er psykisk forberedt, har en god følelse fra start og føle at dette behersker jeg.

Jon forteller:
- De to første treningsdagene i Sveits var jeg sengeliggende pga vondt i ryggen. Jeg hadde overtrent de siste ukene og de to første omgangene var jeg veldig svak. Jeg klarte ikke løpe og måtte ha vind imot for å klare å starte. Det var nesten litt skummelt og jeg holdt på å gi opp VM-tittelen.
Han blir litt stille mens han kjenner på følelsen, så bedyrer han at han dro til Sveits for å ta gull.

- Jeg fikk behandling for ryggen og brukte yoga og meditasjon for å bygge opp energi, og fysisk oppvarming for å få kroppen varm og myk . Det blir en mental forbereding der jeg visualiserer programmet jeg skal fly i forkant. Jon reiser seg og bruker armer og pust for å illustrere hvordan man bygger mental styrke.
Jeg nikker og er helt med, sikkert flere som kunne trengt det der ja.

- Tredje dagen gikk det bedre. Jeg fløy ganske bra og jeg prøvde en ny teknikk med å kunne minske G-belastningen i rollmanøvren. Jeg var så svak etter å ha ligget i flere dager at jeg hadde problemer med å flytte kroppen min ut i bøylehjørnet når jeg hadde stor G-belastning. Jeg fant ut at jeg ville prøve å trekke bøylen bak under klatringen, motsatt av det som er vanlig. G-belastningen ble redusert og uten anstrengelse klatret jeg høyere mens jeg rollet fint over på rygg. Det funket.

-Fjerde dagen tenkte jeg at det var no eller aldri. Jeg ville få litt action i konkurransen, Guido lå på første plass og det var den plassen jeg ville ha. Min eneste mulighet til å komme opp på listen var å gjøre en vanskelig manøver. Jeg var ikke helt sikker på å klare det, men det var egentlig ett fett om jeg ble nr 2 eller nr 8, jeg ville bare ha førsteplassen. Rollover hadde jeg aldri sett hverken på video eller i konkurranse, men jeg fløy den øvelsen som eneste utøver den dagen og banket alle…hehe.

Rollover er ment å skulle være som en "barrel roll" som en egentlig trenger ror for å utføre på en best mulig måte. Jon fikk mange poeng for å gjøre øvelsen som første mann. Dommere er som mennesker flest og blir mest imponert første gangen. Guido Gehrman var den eneste som tok opp utfordringen og fulgte opp rollovermanøvren dagen etterpå. Han gjorde den ikke så pent, men fikk den godkjent.

-Jeg flyr mye bedre under press og femte dagen fløy jeg best av alle. John Heiney som også hadde kommet for å ta gull, sa til meg etter omgangen at ”If I knew you flew like this I would have saved my money.
Jon ler høyt og ser frekt på meg.


Foto:Trude Bang

-Jeg regner med det blir intens flyaktivitet i to år til. Da skal jeg vinne acroVM på Voss i 2008. Vet du hva John Heiney også sa til meg? ”A student should pass his master or the master has failed.”

John Heiney var på Voss i 2004 og hadde acrokurs som bla Jon var med på. Det var for øvrig Leonardo Da Vinci som sa de ordene først og han var jo også en gammel mester. Ikke bare hadde Leonardo kloke ord, men han tegnet også i det femtende århundre en flyinnretning som ligner mye på dagens hangglidere. Moderne teknologi har gjort denne drømmen virkelig og nå kan menneskene fly som fuglen med egne vinger.


NB! Denne artikkelen er publisert i FriFlukt nr.4/2006
Et uunnværlig blad for de som liker å fly. Om du ikke har det allerede kan det bestilles via FriFlukt sin nettside. Der kan du også laste ned tidligere artikler og lese nyheter.

13. desember 2006 23:49 (sist oppdatert: 05. januar 2007 23:38) · publisert i Hanggliding

Kommentarer (122 skjulte)